Hvem er den dama, pappa??

Ja det har sine bakdeler også å ha blitt student, eller så er det muligens min forkjølelse, men min lille Oskar kjenner meg ikke igjen i dag!! Hver gang jeg snakker til han, så ser han bort på Torgeir og jeg kan se at han tenker; "Hvem er den dama pappa??" Ja her i stad, så lå han på Torgeirs fang og smilte og var fornøyd, og med en gang jeg nærmet meg og åpnet munnen, forsvant smilet som dugg for solen... Det var nok tilfeldig tenker du kanskje, men neida! Det har gjentatt seg i hele dag! Og det pleier som regel å være motsatt.. At han smiler når jeg prater til ham.. Jaja, jeg får håpe jeg får tilbake den vanlige stemmen min snart!

ps.. Det er noe feil med klokka som sier når vi legger inn innlegg. klokka er nemlig 09.30 nå, ikke halv to på natta.. Vet ikke hva jeg kan gjøre med det jeg..

Studenten Beate 2

Jammen er jeg student! Fredag gikk jeg glad, ja jeg vil nesten si lykkelig, av gårde med en bok i veska til min yndlingskafe for å lese. Det var fantastisk! Interessant bok og kaffe og scones, ja jeg unnet meg til og med en bolle, kan det bli bedre? Det kan det sikkert, men det var gøy uansett!

Nå i ettertid har jeg også fått skrevet den ene oppgaven som skal til for å få gå opp til eksamen, og hvis jeg er heldig, blir den godkjent.. Nå har jeg halvannen uke på meg til å lese og skrive neste oppgave i det andre emnet. Litt dårlig tid, kanskje, men jeg har trua!!

fotoapparat

Og hvis dere synes det blir lagt ut litt få bilder for tida, så er det fordi vi har kjøpt nytt kamera, og vi har ikke klart å innstallere det som skal til for at vi skal kunne legge bildene over på dataen, så frem til det er ordnet, så blir det nok lite bilder på denne bloggen.

Studenten Beate

For de som ikke har fått det med seg, så er jeg ikke hjemme med barn denne høsten. Jeg er student, samfunnsfagstudent på mf. I forrige uke fant jeg ut at jeg ikke bare har gått glipp av første eksamen (Det visste jeg allerede..) Men også mistet fristen for innlevering av den oppgaven som gjør at jeg får lov til å gå opp til neste.. Så nå har jeg for første gang i mitt snart åtteårige studentliv bedt om lov til å levere en oppgave etter fristen, og det fikk jeg! Ny frist 2. november, så nå er det bare å henge i!! Det gode livet som hjemmeværende mamma er over i denne omgang.. Neste gang jeg får barn, skal jeg ha lang permisjon uansett, hvis ikke mr. Lysbakken har innført enda flere uker til far, da.. Men altså, Oskar sover 8-9 timer hver natt. (Jeg trodde ikke det gikk an..) Og ofte har han gode lurer også på dagen, så jeg skal nok få skrevet oppgaven min. Hvertfall hvis jeg slutter å bruke "fritida" mi til å blogge! ;) GOD HELG!

SLITSOM DAG

Ja, jeg er heldig, jeg vet det. I dag har jeg hatt en innmari slitsom dag. Etter min lille morgentur på kafe, (som det blir alt for mange av...) og påfølgende mating og bleieskift hjemme, sovnet Oskar, og jeg fikk spist lunsj.. En god start! MEN.. mitt i luren gulpet den lille (som ikke egentlig er så liten..) og våknet. Etter det så sovnet han ikke igjen. Jeg prøvde alt mulig. Trening på magen, mat, bleieskift, ligge i bagen og bare sovne.. Ligge i min seng og bare sovne, ligge i mammas seng å få kos og sovne, mat, bleieskift, vippestol, bleieskift og i det hele tatt.. Sånn gikk dagen. For de som nå tror at Oskar gråt hele denne perioden fordi han var så trøtt men ikke fikk sove, så er det helt feil! Han har sjelden vært så blid en hel dag. Smilte og smilte og pratet og var så glad.. Og likevel ble jeg bare slitnere og slitnere og til slutt satt han i vippestolen og smilte til meg mens jeg så en annen vei... Sånn mamma er jeg, gitt.. Jeg tenker med ærefrykt på de mødrene som tar seg av sine såkalte kolikkbarn!!

Nå sover han..

Mormor og tante Besta har vært på besøk i Oslo. Det var koselig, og vi fikk gå på date! En time ++ på kafe og i Bogstdaveien. Det som før var hverdagen er nå blitt luksus! :)

FREDAGSOPPDATERING

Et nytt fredagsinnlegg.. Dagen er nemlig i ferd med å få tilbake sin gamle status som den beste dagen i uka!!! (For Beate altså, ikke for Torgeir, han synes lørdag, søndag og mandag er like bra..) Nå sitter jeg her å blogger (det er så lenge siden sist at jeg hadde glemt passordet, så nå har jeg laget et nytt uten at Torgeir vet det..) og det midt i støvtørkinga, men da er i hvertfall støvtørkinga og ryddinga i gang!! :) Oskar sover og det har han gjort i mange timer, men jeg hører at nå må jeg skrive fort for det er nok ikke lenge igjen.. Og han sover om natta også, så jeg våkner stort sett utvilt, og da er det jo like deilig natt til lørdag som alle andre netter!! :) Og tv-underholdningen på nrk er tilbake, og det er jo superstas, og jeg klarer av og til å holde meg våken for å se på det!

Ja fredag er definitivt en god dag, antakelig den beste i uka!

Livet er for kort til å kjøre kjedelig bil

Jeg og min lille familie gikk en liten tur på Frogner idag. Flott vær og fine høstfarger. På vei hjem gikk vi forbi en bil med en setning som i seg selv er verdt å filosofere over. Men vi drøyer med filosofering og undring til en annen gang og ser nærmere på denne bilen som bærer disse ord.

Det krever jo sitt av en bil som bærer dette slagordet. Som vi ser er det en ganske så sliten bil med en del rustne flekker og reklame for tyskerbiler.com.



Jeg har ikke sjekket ut denne siden, men den selger helt sikkert flotte biler, som sannsynligvis er langt fra kjedelige å kjøre. Personlig synes jeg nok denne bilen er av det kjedelige slaget hvis jeg skal dømme den utfra utseende.

God biljakt, fokens!!

Skogens ro...

Mandag (vi hadde gledet oss hele helga, men ville vente til mandag for å slippe unna alle menneskene) satte vi kursen for Nordmarka, Oslos villmark, muligheten for frisk luft og naturopplevelser nesten mitt i byen.. Forventningene var store da vi gikk på t-banen.. T-banevogna var full av hostende mennesker og en som fortalte på telefon til noen at han hadde vært hos legen i tilfelle han hadde svineinfluensa.. Jeg klarte å holde panikken på avstand.. Helt til vi kom til Besserud.. Da gikk plutselig ikke banen lenger, vi måtte over i en buss, en liten, trang buss med alle disse hostende menneskene.. Panikken kunne ikke lenger holdes tilbake, jeg skulle ikke på den bussen med min lille Oskar. Turen i skogen så ut til å være over lenge før den hadde begynt. Stemningen var heller laber.. Torgeir som er vant til mine utbrudd taklet det hele veldig fint, og etter litt godsnakk
havnet vi på neste buss som var mindre trang og uten alle disse hostende menneskene.. Så vi endte faktisk opp på Frognerseteren.. Og da var det tid for amming, så skogsturen vår startet med kaffe og kake på Frognerseteren kafe.. Sånn er det når man nesten er i byen..

Så.. etter en fin stund på kafe, var vi veldig klare for å komme oss ut i skogen og kjenne roen komme over oss.

Vi satte ufor korketrekkeren, men ble fort nesten overfalt av anleggsmaskiner, så vi snudde, lysløypa til Sognsvann måtte være bedre, men også her slet vi med å komme fram.. trusler om sprenging, og store gravemaskiner overalt. Hvor er skogens ro??

Vi kjempet oss forbi hindringene og ga ikke opp...

Det ga resultater.. etter mange timer på tur fant Torgeir endelig skogens ro!!

Etter enda flere timer nådde vi endelig Sognsvann, og ammingen kunne ikke utsettes lenger.. Sånn er det når man har blitt småbarnsforeldre..

Men jammen var det en fin tur likevel, til slutt.. Heldigvis skulle de ikke pusse opp hele Nordmarka på samme tid.. :)

Fotballbein i verdensklasse