Det er mange som har sagt det før meg, men jeg sier det igjen!
Tiden strekker ikke til! Jeg har en overfylt skittentøyskurv oppe, den er så full at vi kan ikke legge klær der lenger, både fordi det ikke er plass, men også fordi at legger vi noe mer der nå, har vi ingenting å bruke i morgen.. Det ser faktisk ikke så verst ut på kjøkkenet, og gulvene har blitt vaska, men det må prioriteres når vi blir invadert av
maur, huseieren kalte dem en speidertropp, og sånne små
ekle sølvfarga dyr som beveger seg som fisk og ser ut som en bitte, bitte, bitte små skorpioner.. Torgeir kaller dem dodyr, og hvor ekkelt er det ikke da at jeg fant et i kjøkkenskapet? I senga vår lå det i går kveld en
bille, og under teppe, når jeg vasket gangen, fant jeg en
edderkopp som jeg forrige gang jeg så den, bare klarte å ta et bein fra og dermed kunne jeg kjenne den igjen!. Den var for rask for meg.. Nå fant jeg den altså, under teppe, hylte, (Så stor var den!) utbrøt, du skal dø! Og knuste den med en tom kjekskartong.. Etter det har jeg ikke sett edderkopper, men vær sikker, etter å ha skrevet det her, vil nok definitivt en ny finne veien opp i senga, inn i vogna eller kjøkkenskapet eller noe annet ekkelt..
Jeg er ikke urenslig! Jeg er sikker på at sammenlignet med alle andre småbarnsforeldre, så har vi nok et ganske gjennomsnittlig, kanskje litt
over snittet rent hus! Likevel kommer altså alle disse dyrene inn! Hva gjør jeg galt??
Og dyrene er bare toppen av isfjellet.. Sønnen min, han får ikke alltid den maten han skal.. Jeg begynner hver dag, eller dvs, jeg avslutter hver dag med å si: "
I Morgen, lille venn, skal du få alle rutinene dine akkurat slik de skal være, søvn, riktig mat til riktig tid og masse
lek, kos og kjærlighet innimellom.." Ikke en eneste dag klarer jeg denne oppgaven! Grøt tre ganger om dagen selv om helsesøster ettertrykkelig har sagt at det ikke er nødvendig, fire dager på rad uten middag selv om jeg har lest at også små barn skal ha fem om dagen.. Brød uten pålegg, skorpe med salt, fem måltider med fast føde og frukt, skorper og pupp innimellom, dvs noe spiselig i munnen stort sett hele tiden.. Selv om alle vet at fire måltider per dag og to frukt innimellom er det som teller.. Verre er det kanskje de gangene tiden plutselig har gått så fort at vi har hoppet over et måltid, og minsten sitter med tårene i øynene på gulvet og sier mamama fordi ingen kommer på at han også trenger mat.. "
Kan vel en mor glemme sitt diende barn?" JA!! hun kan det! det har vel kanskje en sammenheng med at denne diingen er på nedadgående alle andre tider enn natten, men likevel! Det står jo i bibelen, det er et bilde på at Gud ikke glemmer oss, et så sterkt bilde er det, det er jo rett og slett ingen som glemmer sitt diende barn.. Det skjer ikke.. Nei det gjør ikke det..
jaja.. det verste syns jeg, er at ingen har kommet opp med en teknikk som kan få små barn til å legge seg uten et knyst, lukke øynene og sovne og sove natten gjennom uten å våkne, som ikke innebærer at man må gjennom en uke med mange timers
skrik som kan få hvem som helst til å gråte med..
Jeg kan bare ikke tro det, at det er den eneste måten! Jeg kan ikke tro det! Målet helliger middelet? Vi har muligens klart det.. (Bank i bordet) Men hvilke psykiske plager han kommer til å få om noen år på grunn av denne behandlingen, det er det ingen som vet..
Så sånn har det blitt.. Tiden strekker ikke til, ei heller jeg, og som Torgeir så treffende sa det, hvordan skal det gå når du begynner å jobbe? Ja det kan man lure på.. men så vidt jeg vet har det ikke tikket inn noen bekymringsmeldinger enda.. (Kanskje etter dette..) Og jeg har visst verdens nydeligste baby (snart ikke lenger..) der oppe i den lille senga, Så da er det vel bare å legge det bak seg og ta et stort hopp inn i morgendagen sammen med Prøysen og en eske
fargestifter..
Ha en fin kveld da dere!