Hvem er den dama, pappa??

Ja det har sine bakdeler også å ha blitt student, eller så er det muligens min forkjølelse, men min lille Oskar kjenner meg ikke igjen i dag!! Hver gang jeg snakker til han, så ser han bort på Torgeir og jeg kan se at han tenker; "Hvem er den dama pappa??" Ja her i stad, så lå han på Torgeirs fang og smilte og var fornøyd, og med en gang jeg nærmet meg og åpnet munnen, forsvant smilet som dugg for solen... Det var nok tilfeldig tenker du kanskje, men neida! Det har gjentatt seg i hele dag! Og det pleier som regel å være motsatt.. At han smiler når jeg prater til ham.. Jaja, jeg får håpe jeg får tilbake den vanlige stemmen min snart!

ps.. Det er noe feil med klokka som sier når vi legger inn innlegg. klokka er nemlig 09.30 nå, ikke halv to på natta.. Vet ikke hva jeg kan gjøre med det jeg..