Å være mor, å være bekymret..

Jeg vet ikke hvordan det er med andre mødre, og selv er jeg relativt uerfaren, men nå har jeg hatt denne rollen som mamma i snart fem måneder, og det virker som om jeg ikke helt skal klare å bli kvitt bekymringene.. Da han var mindre sov han så mye. Alle sa jeg måtte nyte det, men tenk hvis det er noe galt, kvernet det i hodet mitt, eller tenk hvis han sovner så godt at han ikke vil våkne igjen.. Så begynte han å være mer våken om dagen, men jeg fikk ikke mate ham om natten, for han sov.. tvers igjennom.. tenk hvis han ikke får i seg nok mat, tenkte jeg.. Nå ammer jeg opptil flere ganger om natten, og tenker stadig vekk på de deilige nettene hvor han sov tvers gjennom, men det var jo ikke alltid deilig!! Jeg var jo livredd for at han ikke skulle våkne!

Og så er det kulda.. I dag, på den etterlengta trilleturen, så var det jo selvsagt fortsatt kaldt, og i Oslo er det dårlig luftkvalitet.. Men jeg gikk nå i vei. Oskar var varm og god både etter to, fem, sju, ti og femten minutter.. Og han sovnet og hadde det fint, men jo nærmere vi kom kirkeveien, jo dårligere kjentes luftkvaliteten ut, så jeg fant ut at det var nok best å snu..man vil jo ikke forgifte barna med den "friske" luften heller.. Det blir nok bedre når vi flytter, tenkte jeg og gikk hjem..

Men antakelig blir det ikke bedre. Det er helt sikkert noe som er mye farligere i Vestfold enn i Oslo, å bo i et helt hus alene for eksempel! I vår familie har vi egentlig et forsett om å nyte livet akkurat der vi er.. Det er jo unektelig litt kjedelig å nyte de lange sovenettene når de er borte og man skjønner hvor godt man hadde det.. Så selv om jeg ikke egentlig er tilhenger av nyttårsforsetter, så skal jeg prøve denne uka, å nyte at Oskar er fem mnd og ikke kan gå eller krabbe, men kan lage mange gode, fine lyder og le høyt. _At jeg bor i Oslo i samme gata som verdens fineste kafe og at det er akkurat passe fint vintervær til at man kan gå ut på tur, aldri sur eller bekymret om du vil..