Det er en ting jeg undrer meg over.. og for å være ærlig, er litt lei av.. Det er alle kommentarene man får når man er i ferd med å innta en ny fase i livet.. Kommentarer basert på kommentørens erfaringer. Det går jeg hvert fall ut fra at det er, egne erfaringer.. Det kan være noe sånt som: "Å ja skal dere gifte dere, ja lykke til! Det første året er forferdelig!" Eller: "Åå.. så det første året som gift var ikke forferdelig, nei men bare vent til dere får barn!" Og når man kommer der med kul på magen og er i såkaldt lykkelige omstendigheter, så er det noen som ikke kan la folk være lykkelig forventende om det som skal skje.. "Ja gratulerer da, det er jo spennende å få barn, bare husk at nå er livet snart over, nyt den tiden som er igjen.."Så sitter man der med et lite barn, har i høyeste grad fått livet forandret, og synes kanskje at det kan være litt vanskelig til tider, særlig i starten, og da kommer kommentaren: "Så du synes det er vanskelig nå?? Ja bare vent til nummer to!"
Det verste av alt er egentlig at flere av dere der ute har sikkert fått slike kommentarer fra meg også.. I møte med en venninne som har en annen venninne som er gravid i andre trimester, kunne jeg ikke dy meg.. Denne gravide kvinnen hadde sagt at hun følte hele friheten var tatt fra henne når hun var kvalm og bare orket å være hjemme.. "Og det sier hun nå? Ja bare vent til babyen kommer", sa jeg.. og angret..
Jeg vil opphøye min svigerinne som et eksempel til etterfølgelse! hun har alltid vært et skritt foran meg både med giftermål og barn, men aldri har jeg fått en eneste kommentar som kunne spolere min lykke når det endelig var min tur, bare medglede (finnes det ordet?) og oppmuntring. I sommer var vi begge gravide, hun med nummer to, mens jeg var førstegangs.. En gang vi pratet sammen, spurte jeg henne litt om fødsel.. Jeg gleder meg faktisk sa jeg.. Og da sa hun, som alle burde si, så bra Beate at du gleder deg! Det skal du bare fortsette med! Hun var alldeles ikke ironisk, hun mente det!
Så til alle dere som står i startgropen for slike store opplevelser; Å gifte seg er ikke fælt, det er fantastisk, også det første året! Å få barn er ikke slutten på livet, det er, som min mor har sagt, da livet begynner. Å føde er kanskje det vondeste jeg har gjort noen gang, men også det flotteste, spør du meg er det verre å gå til tannlegen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar